Hvem er du egentlig?

Personnummeret ditt? Kontoutskriften din? Fødselsstedet ditt? Kjønnet ditt? Alderen din? Hårfargen din? Språket ditt? Hvem av dem er du? Du vil fort si at du er mer enn det.

Arret du har på kneet ditt sier mer om deg enn et nummer. Det forteller deg noe du har opplevd. Det sier: Du er et menneske og du har levd.

Hva sier et DUF-nummer? Det er et nummer flyktninger får når de kommer til Norge.
I dag er mange flyktninger bare ID-papirer. Ville du nøye deg med å være bare det?

I går var det 150 år siden Fridtjof Nansen ble født. Det ble feiret og det fortjener denne mannen, men la oss huske på hva han er kjent for.

Fridtjof Nansen tok initiativ til å gi statsløse flyktninger et identitetsbevis. Nansenpasset ble innført i 1922 og var 20 år senere godkjent av 52 land. 450000 slike pass ble utsendt, og de var til stor hjelp for mennesker som trengte det. Nansen arbeidet for flyktningene, men Norge arbeider mot.

’’Du har ikke rett! Du har ikke rett til å bo, du har ikke rett til å jobbe, du har ikke rett til å være en del av samfunnet. Du har ikke rett og det har vi bestemt. ’’

Hva er det som gjør resten av samfunnet mer verdige til den retten? Jeg trodde vi ble lært opp til at alle mennesker har like mye verdi. Kanskje jeg har tatt feil? Hvis alle mennesker har like mye verdi, hvorfor har ikke alle like rettigheter og muligheter?

Vi kaller 2011 for Nansen-året, men hva skjedde i år?

Maria Amelie var med på å gi de papirløse et ansikt. Hun var i en periode Norges mest omtalte papirløse asylsøker. Hun ble arrestert ved Nansenskolen i Lillehammer og sendt ut av landet. Mange gikk ut i gatene og protesterte, det var enorm nettaktivisme og folk ble engasjert. Maria var ikke bare et DUF-nummer for folk, men et ansikt og en historie. Maria fikk komme tilbake med en lovendring som bare de færreste kan benytte seg av. Glemte vi de andre papirløse? Alle dere som sa at det ikke bare gjaldt for Maria. Gå ut i gatene igjen! Det er flere som trenger vår støtte.

En annen vi hørte om var Kamuran Kaplan. Han jobbet i Norge i ti år, betalte skatt og i mars i 2010 vant han fram i Lagmannsretten og fikk opphold og arbeidstillatelse. Men den Norske stat ved Utlendingsnemda anket saken til Høyesterett.

Kamuran ble dømt som en lovbryter fordi han har jobbet ulovlig i Norge – og da også betalt skatt ulovlig til den norske stat. Han bidro til samfunnet. Kriminelt! Han har ikke rett til det engang!

Han ble dømt til å måtte reise ut av landet, fikk ikke besøke sin kone og syke barn.  Han hadde jobbet i 10 år, blitt skiftleder og hadde en sjef og arbeidskamerater som støttet ham, men Norge sa: DU har ikke rett til et normalt liv! Du har ikke rett til å jobbe. Du har ikke rett til å være med familien din.

Rumana Ibrahim som også jobba i ti år og bodde i egen leilighet måtte tilbake til asylmottak. – Jeg synes det er vanskelig, sier den eritreiske kvinnen og tørker tårene.
Vi driter i deg, sier Norge i Nansen-året.

Asha (70) er et uønsket menneske! Sier avisoppslaget. Rynkene hennes og blikket hennes gjør noe med meg. Jeg klarer ikke helt å skrive om henne, men les mer her: http://dittoslo.no/nyheter/asha-70-er-et-uonsket-menneske-1.6307592

Vi har også hørt om andre grupper. Etiopierne som tidligere fikk lov til å jobbe og delta i samfunnet som nå ikke får lov til det. Iranere som blir sendt til tortur, palestinske flyktninger som har bodd i telt på gata i Oslo over 4 måneder. Historiene er mange, de er ulike, men det er et stort fellestrekk.

Norge sier: Livet ditt, du og dine behov driter vi i!

Det er ikke bare i Nansen-året våre politikere har behandla asylsøkere dårlig. Afghanske asylsøkere, som kommer fra et land Norge er med å bombe, ble også fortalt det samme. Du er ikke velkommen. Afghanerne satte i gang en asylmarsj. Her kan du se en video fra asylmarsjen i 2007. Dette er min stemme: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/652630/
De har sett at vanlige folk ikke er like ille som politikere. Marsjen førte til at situasjonen til flyktninger med avslag kom fram i offentligheten, men også til omstridte deportasjoner.

Vi håpet på at det skulle bli bedre i Nansen-året, men det ble verre!

De fleste papirløse i Norge kommer fra verdens mest urolige områder. De kommer fra blant annet Iran, Etiopia, Eritrea, Irak, Sri Lanka, Afghanistan, Somalia, DR Kongo, Tsjetsjenia, Palestina, Kurdistan og sikkert mange flere land. De er ulike mennesker, har ulike historier, men har to ting til felles. De har flykta fra hjemmet sitt og ingen av dem er velkomne i Norge.

Vi skal ikke dele på freden. Den skal vi ha bare for oss selv.

Vanlige folk vet at mennesker har like mye verdi, men jeg tviler mer på politikerne som sitter i Stortinget og bestemmer. Jeg tror ikke de har skjønt det. Jeg tviler mer på regjeringen som strammer inn mer og mer. Jeg tror ikke de har skjønt det.

Kanskje Stortinget glemmer det, men vi gjør ikke det. Vi overser ikke. Det er vi som velger dem inn. VI har rett til å kreve en endring. En endring til en menneskelig asylpolitikk. Rop det ut. Si fra. Gå ut i gatene og demonstrer, driv nettaktivisme, hold møter, lag konserter, bare snakk med noen, for et bedre samfunn. Ikke hold kjeft!

Nå er vi i Nansen-året, i det samme året sier vi til papirløse i Norge at Nansenpasset ikke gjelder i Norge. Hva feirer vi egentlig? Vi vet at vi kan. Det er mange solskinnshistorier med folk som flykter til Norge. Deltar i samfunnet. Bidrar. Er selv fornøyd og vi er fornøyd. Jeg vil at de historiene skal bli flere. Klarer vi det sammen? Jeg tror det.

Det er mye som skjer nå. De historiene jeg har nevnt er bare noen få. Den gode nyheten er at du kan gjøre noe.

Jeg ramser opp noen nettsider. Det finnes mange flere, men her har du noe å starte med.
Ingen mennesker er ulovlige: http://papirlose.no/wp/
Afghanske, etiopiske, iranske og kurdiske flyktninger har lagt ut på en felles marsj langs pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim: http://asylmarsj2011.no/
Kampanje for å gi 400 papirløse barn Nansenpass: http://www.facebook.com/ladembli.
Palestinerne som bor på gata: http://www.palestinerleir.no/

Antirasistisk arbeid foregår hele tiden. Mulighetene er der. Spørsmålet er om du vil?

Hvis vi ser bort i fra Nansen. Ikke tenker på om han hadde vært fornøyd eller ikke. Stiller spørsmålet til oss selv.

Er du fornøyd? Hvem er du? Kan du godta dette?

One thought on “Hvem er du egentlig?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s