Bombe oss frem til et feministisk paradis?

En nyhet som minner meg på det gode og vonde med Norge. En nyhet med overskriften: Norge best – Afghanistan verst for mor og barn.

Jeg kjenner noe i hjertet. Noe er feil. Norge som er det beste stedet for mor og barn er med å bombe Afghanistan som regnes som det verste stedet. Kanskje vi er med å bidra til at det blir det verste stedet?

NRK gjør en sammenligning:

En sammenligning av Norge og Afghanistan viser en dramatisk forskjell. En typisk norsk kvinne har minst 18 års utdanning og lever til hun her 83 år gammel. Åtte av ti bruker moderne prevensjon, og bare tre av tusen vil komme til å miste et barn før det er fylt fem år.

I Afghanistan har en kvinne typisk mindre en fem års skolegang og vil ikke leve lenger enn 45 år. Mindre enn 16 prosent bruker moderne prevensjonsmidler og ett av fem barn dør før fylte fem år. Det betyr i praksis at nesten hver eneste mor mister ett barn i løpet av livet.

Og Norge bomber dem. Jeg har lyst til å rope til Stortinget, alle partiene fra SV til FRP som har vært med stemme frem at vi skal bombe, jeg har lyst til å rope til hver eneste soldat som drar ned. Ikke i mitt navn. Ikke drep i mitt navn. Ikke drep i det hele tatt. Ikke bomb, ikke ødelegg, bare STOPP.

Noen ganger sier andre folk det du tenker bedre enn deg. Slik er det i det tilfellet. Jeg tenkte fort på en bok jeg har lest. Kvinne blant krigsherrer skrevet av Malalai Joya, Afghanistans modigste stemme. Anbefaler den boka sterkt.

Hun har jobba for kvinnerettigheter i Afghanistan, men vi som ligger øverst på mange av disse undersøkelsene bremser arbeidet hennes og kvinnefrigjøringen med bombene vi slipper midt i hverdagen deres.

Etter å ha undervist i undergrunnklasserom i mange år under Taliban gjør det meg vondt å vite at piker og kvinner fremdeles må føle frykt for å få en utdannelse.

Ikke nok med at det er farlig å gå på skolen: I mange strøk av landet kan ikke kvinner engang gå hjemmefra uten følge av en mannlig slektning, en mahram. Og kvinnene fortsetter å gå med burka, selv i Kabul. I alle hendelser er kvinnenes stilling den samme i dag som den var under Taliban. På enkelte måter er stuasjonen verre, med høyere selvmordsrater, flere bortføringer og total straffefrihet i voldtektssaker.  Slik skriver Joya i boka si om situasjonen for kvinner etter okkupasjonen.

Krigen skaffer flere lidelser for befolkningen i Afghanistan, men vi ser at spesielt kvinner og barn blir rammet.

Hvorfor kan ikke afghanske mødre ha de samme mulighetene som norske mødre? Og hvorfor kan ikke afghanske barn kjenne til fred? Hvorfor tar vi oss retten til å bombe?

I den boka er det noe som lignet skremmende mye på Norge.

(tidligere i boka skriver Joya om Bashira, en ung jente som ble voldtatt, saken ble stor i Afghanistan, men voldtektsmennene slapp unna)… Seks måneder etter overfallet på Bashira, mens saken hennes fortsett ble diskutert i afghanske medier, ble to andre unge piker ved navn Anisa og Samia gjengvoldtatt av krigsherrer i den samme Sar-e-Pul-provinsen. Bashira fortalte med gråtende at hvis regjeringen hadde straffet dem som voldtok henne, ville ikke de som voldtok de to andre uskyldige pikene, ha trodd at de kunne slippe unna med det.

I Norge blir fortsett bare 1% av alle voldtektsforbrytere dømt. Bashira sier ikke bare noe til afghanisk regjering her, men hun sier noe til hele verden. Hvilke signaler sender det til voldtekts forbrytere?

Det er hjerteskjærende historier, men det er slik virkeligheten er, og sørgelig nok representerer de bare toppen av det isfjellet som heter kvinneundertrykkelse.

For mange er de bare historier, for neon hverdagen, men skal vi la det forbli hverdagen eller bare noe som tilhører historien? Det er opp til oss…

I dag har vi valgt krigsherrer framfor kvinner, vi har valgt bomber framfor unger, vi har valgt krig framfor fred. Kan vi ta oss retten til å være stolte over hvor godt det er å leve i Norge når vi fremdeles bomber det landet som er verst for mor og barn?

Den indiske forfatteren Arundhati Roy holdt en tale i USA for flere år siden. Hun sa det slik:

Det blir hevdet at hele poenget ved krigen var å styrte Taiban-regimet og befri Afghanistans kvinner fra burkaen. Vi blir bedt om å tro at de amerikanske marinesoldatene i virkelighetene er ute i et feministisk oppdrag (Vil neste stoppested i så fall bli USAs militære allierte Saudi-Arabia?) Tenk over det på den måten: I India finnes det enkelte temmelig klanderverdige, sosiale fremgangsmåter rettet mot de kastesløse, mot kristne, og muslimer og mot kvinner. Pakistan og Bangladesh har enda verre måter å behandle minoritetsgruppene og kvinnene på. Bør de bombes? Bør Delhi, Islamabad og Dhaka tilintetgjøres? Er det mulig å bombe bigotteriet ut av India? Kan vi bombe oss frem til et feministisk paradis? Var det slik kvinnene fikk skaffet seg stemmerett i USA? Eller slaveriet ble opphevet? Kan vi gjøre godt igjen folkemordet på de millioner av innfødte amerikanerne hvis lik USA ble grunnlagt på, ved å bombe Santa Fe?

Er du en av dem som ser bombens sympatiske ansikt? Ikke la deg lure, det ansiktet finnes ikke. En bombe er like ille uansett hva de begrunner den med, for den som blir truffet. Det afghanske folket trenger fred, kvinnene frihet og barna en barndom.

For meg er det svært meningsfullt at kvinner som har så mye å kjempe for i sitt eget land, tar seg tid til å støtte Afghanistans kvinner. Denne solidariteten er et levende eksempel på at så lenge en av oss ikke er fri, er ingen av oss fri. Sier Joya.

Vi skal fortsett kjempe kampene i Norge, men vi skal ikke glemme våre søstre i andre land. Jeg vil begynne med å stoppe bombingen av dem. Blir de fri fra bombene vil de være i stand til å lede an frigjøringen av kvinner og et demokratisk Afghanistan selv.

Krig er forakt for liv, fred er å skape…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s